Du kan låne bøker før og etter skoletid, og i friminuttene. Det er lov å låne mer enn en bok av gangen, og du må gjerne låne bøker du kan lese i feriene.

Etter skoletid kan du gjøre lekser i biblioteket fram til kl. 15.15/16.15.

Marie de Sévigné

Etter dansen – Gunnhild Corwin

En av mine venninner mistet sin eldste sønn da han var fire. At hun bærer på noe sånt, er vanskelig å tro, hun er både munter, blid og livsbejaende. Jeg tenkte på henne da jeg leste Etter dansen. Gunnhild Corwin er et menneske av samme støpning, en som klarer å ta i mot det gode livet kan tilby samtidig som hun er i sorg. Hun flykter ikke fra sorgen, men det finnes pauser. Og pausene såvel nyter som utnytter hun. Det er seks år siden hun utga Idas dans som skildret datterens sykdom og død. Siden da har hun vært i sorg, hun gjennomlever en evig pågående sorgprosess. Hun understreker at sorg som alt annet i livet, oppleves individuelt. Dette er hennes historie, hennes sorg.

Corwin makter å se utover seg selv og egen smerte. Det er godt gjort. I siste del av boka beskriver hun inntrykk fra en reise med Leger uten grenser til Kongo. Livet i Kongo er milevidt fra det vi er vant til i Norge. Her dør folk av de mest banale årsaker. Sykehusene gir kun behandling til dem som kan betale, og det er det få som kan. Corwin er både engasjert, reflektert og opprørt.

Det er vanskelig å skulle bedømme en bok av denne typen utfra litterære kvaliteter. Å slakte en bok skrevet av en mor som har mistet et barn, ville være umulig. Noe slikt dilemma oppstår ikke her. Etter dansen er reflektert og velskrevet, og det viktigste av alt; jeg tror den være til støtte og trøst for andre som gjennomlever det samme som Gunnhild Corwin. Bedre anerkjennelse kan ikke en bok få.